EXIT NORD-TROMS PLANKONTOR

exitEtter at kommunestyrene i Kåfjord- og Kvænangen i sommer sa nei til videreføring av plankontoret, er det jobbet for en videreføring med tre kommuner, dvs. Storfjord, Nordreisa og Skjervøy. Men etter at det nye kommunestyret i Storfjord sa nei i sitt møte 8. oktober 2015, var det ikke grunnlag for å videreføre prosjektet. Prosjektet «Nord-Troms plankontor» avsluttes derfor fra 1. januar 2016.

Konsekvensen er at flere ansatte står uten jobb på nyåret, og flere av eierkommunene står overfor store utfordringer med å få på plass sine arealplaner.

Prosjektet «Nord-Troms plankontor» har i flere sammenhenger blitt sett på som et godt eksempel på at små kommuner greier å bygge opp gode fagmiljø når man samarbeider. Det er derfor beklagelig at prosjektet avsluttes.

Les mer i vårt nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrev oktober 2015 Nord-Troms plankontor

 

Plankontoret er inne i nye lokaler

1. oktober var Nord-Troms plankontor på plass i kommunehuset på Storslett, og vi er nå lokalisert innerst i gangen til teknisk og utvikling (2 etg. sør). Våre gamle lokaler i «Rejosbygget» har tjent oss de tre årene som prosjektet har eksistert, og prosjektet skal etter planen avsluttes 1. januar 2016. Etter den tid gjenstår det og se om kommunene Storfjord, Skjervøy og Nordreisa velger å videreføre kontoret som en permanent ordning. Kvænangen- og Kåfjord kommune har valgt å gå ut av samarbeidet ved prosjektslutt.Logo-NT-plankontor1.png

 

 

Videreføring av Nord-Troms plankontor henger i en tynn tråd

Etter at Kvænangen- og Kåfjord kommunestyre sa nei til å videreføre Nord-Troms plankontor, er det opp til de øvrige kommunene å avgjøre om de ønsker å videreføre samarbeidet. Dette vil bli avgjort i løpet av høsten 2015. Rent praktisk flytter plankontoret ut av dagens kontorer i «Rejosbygget» over til kommunehuset 1. oktober. Der vil vi være frem til nyåret, og den videre skjebne er pr i dag uavklart.

Etableringen av Nord-Troms plankontor var et resultat av at kommunene i Nord-Troms over flere år hadde store utfordringer på plansiden. Dette gjaldt spesielt utarbeidelse og rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Årsaken var begrenset administrativ kapasitet i kommunene, samt utfordringer med å rekruttere og beholde kompetanse.

Prosjektet skulle etter planen avsluttet 1. oktober 2015, – dvs. etter tre år, men styringsgruppa vedtok 1. september 2014 å videreføre prosjektet ut 2015.  Det ble nedsatt en intern evalueringsgruppe, og evalueringa ble overlevert styret i slutten av januar 2015. Vedlegg 1 – Evaluering av plankontoret behandlet i styre 26. jan 15

Evalueringsgruppa konkluderte med at det var grunnlag for å videreføre Nord-Troms plankontor, men leverte en delt innstilling til fremtidig organisering med følgende alternativer:

  • Nord-Troms plankontor videreføres med sentral organisering etter vertskommunemodellen
  • Nord-Troms plankontor videreføres med desentral organisering og omdannes til ansvarlig selskap eid av kommunene (IKS, AS)

Styret sluttet seg til evalueringsgruppa sin konklusjon om å videreføre plankontoret. Styreleder og daglig leder fikk i oppgave av styret å utarbeide et felles saksfremlegg for den videre organiseringa av plankontoret.

Saken vil i løpet av juni 2015 bli lagt frem for de respektive kommunestyrer med følgende felles innstilling om å videreføre plankontoret:

«Plankontoret etableres som et permanent interkommunalt samarbeid for kommunene Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen fra 01.01.2016. Samarbeidet må tas opp til ny vurdering hvis det i 2020 blir ny kommunestruktur.

X kommune inngår i det interkommunale samarbeidet «Nord-Troms plankontor» etter vertskommunemodellen, jf. § 27 i Kommuneloven med Nordreisa kommune som vertskommune jf. alternativ 1 i saksfremlegget, dvs: Plansamarbeidet videreføres i dagens form etter § 27 i Kommuneloven med en desentral organisering.

X kommune vedtar forslag til nye vedtekter for Nord-Troms plankontor, gjeldende fra 01.01.2016.»

Fasiten vet vi i dag – Kåfjord og Kvænangen har sagt nei, – og den videre skjebne er uavklart.

En vanlig dag på plankontoret

Plankontoret hadde i august besøk av filmselskapet «Fabelaktiv». De var hyrt inn av LUK-prosjektet (Lokal samfunnsutvikling i kommunene). Prosjektet er inne i sitt siste driftsår, og man er i ferd med å oppsummere og evaluere. Etableringen av plankontoret ville nok blitt mye vanskeligere om vi ikke hadde fått midler via denne ordningen som Troms fylkeskommune administrerte.

Tilbake til filmen, – dvs. hva ble resultatet? – Om du setter av 2-3 minutter kan du ta en kikk på denne linken

Om det er en helt vanlig dag på jobb kan nok diskuteres, men det gir en liten smakebit av vår arbeidsdag.

 

 

Plankontoret har hatt besøk fra Midt-Troms

Det kan se ut som om den jobben vi gjør i Nord-Troms har interesse for andre kommuner som kan tenke seg å etablere interkommunale plankontor. Tirsdag 16. september hadde vi besøk fra en hel delegasjon fra Midt-Troms (Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Berg). Delegasjonen var ledet av Wigdis N. Andersen fra Sørreisa.

Wigdis N. Andersen sammen med Steinar Danielsen (Bardu/NITO), Wenche Pedersen (Berg) og Kai Holstad (Sørreisa).

Wigdis N. Andersen sammen med Steinar Danielsen (Bardu/NITO), Wenche Pedersen (Berg) og Kai Holstad (Sørreisa).

Vi har tidligere i år hatt besøk fra Sør-Troms, og vi har fått forespørsler om å dele våre erfaringer i Finnmark. Vår medarbeider Hanne Henriksen er invitert til plankonferansen i Finnmark 11. – 12. november for bl.a. å presentere Nord-Troms plankontor.

 

KS krever tiltak for bedre planlegging

Vi har sakset ut følgende nyhet fra Kommunal rapport av 27. mai 2014 – der over halvparten av kommunene mener de har for liten kapasitet til å drive planlegging. Til grunn for saken vises det til NIVI-Rapport 2014:1 – «Kartlegging av plankapasitet og plan-kompetanse i kommunene».

 

I følge Kommunenes Sentralforbund (KS) viser stor mangel på plankompetanse i kommunene. KS-styret foreslår flere tiltak for å gjøre noe med situasjonen:

  • Flere studieplasser og professorater.
  • Utrede en mentor- og traineeordning for kommunesektoren.
  • Samarbeidsprogram med Kommunaldepartementet og fylkeskommunene for å utvikle regionale planforum.

KS vil også flytte veiledningen om planlegging fra Fylkesmannen til fylkeskommunen.

Rådgiver Magne Langseth i NIVI-analyse har laget rapporten for KS. Han presenterte funnene i undersøkelsen på en plankonferanse tidligere i år. Hans konklusjon var da at større kommuner eller flere interkommunale plankontor er nødvendige for å sikre kvaliteten og rekrutteringen i den kommunale planleggingen.

Blant de viktigste funnene i undersøkelsen var manglende politisk interesse i kommunene, slik at planfeltet taper i den interne ressursprioriteringen. Krav fra private utbyggere og fra regionale og sentrale myndigheter binder opp mye av kapasiteten.

Undersøkelsen viser at 61 prosent av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til å drive samfunnsplanlegging.

For arealplanlegging er den tilsvarende andelen 32 prosent.

Dersom det legges til grunn at et fagmiljø må bestå av minst to personer, er det kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging.

54 prosent av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen. 65 prosent mener det samme om samfunnsplanleggingen.

Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse. I kommunene med under 2.000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de mangler nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over 30.000 innbyggere er 11 prosent.

Om interkommunalt samarbeid..

Om lag halvparten av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke kommunens kapasitet og kompetanse på planfeltet. 19 prosent av kommunene vurderer å iverksette tiltak i nærmeste framtid, mens 33 prosent verken har eller vurderer å iverksette slike typer tiltak. Andel kommuner som har iverksatt tiltak er omtrent den samme uavhengig av kommunestørrelse. På spørsmål om hvilke tiltak kommunene mener er viktigst scorer interkommunalt samarbeid og bruk av faglige nettverk høyest. Endret kommunestruktur var ikke angitt som mulig tiltak. Det påpekes at det gjennom interkommunalt samarbeid kan bygges opp større og mer robuste fagmiljøer som legger til rette for å høste både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster samtidig som forutsetningene for rekruttering bedres. Selv om erfaringene med og vurderingen av interkommunale samarbeidsordninger er gode er det i dag et beskjedent omfang av formelle interkommunale samarbeid om planfunksjonen.

Les rapporten NIVI rapport 2014-1 Plankompetanse og plankapasitet i kommunene